Kjønn og karakterer og sånt...

Jenter er flinkere enn gutter på skolen, nesten i alle fag. Det meste av fokuset har vært rettet mot "kjernefagene", man har prøvd å finne svar på hvorfor jenter er flinkere i norsk og matematikk. Naturfag har også vært satt under lupen. Praktisk-estetiske fag, derimot, de har det vært mer stille rundt. Det er litt rart, på en måte. Er ikke disse fagene så viktige? Eller, er det ikke karakterforskjeller her? Saken er at i flere statistikker er det faktisk bare i kroppsøving at guttene skårer bedre enn jentene, med kanskje 0,3 karakterpoeng eller så. I de andre fagene er jentene, som vanlig, bedre enn guttene. I de gode gamle teorifagene er det jo greit, der kan vi snakke om motivasjon, modenhet, interesser og så videre når vi skal forklare hvorfor jentene er flinkere enn oss gutter. I de praktisk-estetiske fagene gjelder selvsagt det samme, i hvert fall til en viss grad. Men - det kommer andre faktorer med spillet her. Kunstnerisk sans eller evne, for eksempel. Kan dette ha noe med kjønn å gjøre, eller snakker vi igjen kun om interesser, modenhet også videre? Eller, hva med fysikk? Guttene blir jo etter hvert sterkere enn jentene. Det er kanskje ikke så rart, da, at de får bedre karakterer enn jentene i dette faget? Fysikk er bra for guttene i karaktersammenheng. Så lenge det er snakk om grovmotorikk, vel og merke. For finmotorisk virker det jo som om jentene er bedre, de er flinkere i tegning, skriving, hekling, strikking og så videre.

Poenget er selvsagt at man trenger å få fokus på hvordan vurdering i praktisk-estetiske fag foregår. Målet må være at kjønn ikke spiller noen rolle i seg selv, altså at rene fysiske forskjeller på kjønnene avgjør karakter. Gutter med dårlig finmotorikk burde kunne få gode karakterer i kunst og håndverk, og sene og svake jenter (spissformulert, som du skjønner) burde kunne få gode karakterer i gym. Kanskje man rett og slett burde bruke en annen vurderingsform enn karakterer i disse fagene?

Hva om man ga blaffen i forskning...

Forskning er i grunnen genialt. Bare tenk, man kan altså sitte og vente på at noen kommer med svaret og imellomtiden kan man ta seg en kopp kaffe og ta livet med ro. Noen ganger kan det riktignok blir ganske mange kopper før svaret kommer, men i de fleste tilfeller kommer til slutt. Og da slipper man å gjøre feil. Eller?

Spørsmålet her dreier seg rett og slett om hvorvidt IKT bidrar til økt læringsutbytte i skolefag, på mange måter "Den hellige gral" for IKT-pedagoger. Noen sier at IKT virker, andre sier noen slik effekt ikke kan ses. Noen sier til og med at IKT kan redusere det faglige utbyttet. Men, egentlig vet nok ikke forskerne noe veldig sikkert om dette. I England kan det virke som om de for tiden ikke gidder å vente på at forskningen har svaret, de er rett og slett lei all kaffen. I stedet for å implementere teknologi slik forskning en gang vil anbefale, hvis den noen gang vil det, så har de rett og slett bestemt at teknologi bidrar til bedre læring. Punktum. Hvis de i det hele tatt gidder å referere til forskning, er referansene ensidig knyttet til de få publikasjonene som viser kobling mellom læringsutbytte og bruk av IKT. Tenk litt over dette, hva om engelskmennene har rett? Og at forskning om 10-15 år vil vise det samme. Da har "Tommy" et godt forsprang på oss. Og hvis ikke? Da har han kastet bort noen pund, sikkert ikke all verden i det store bildet. Så, kanskje forskningen på IKT og læring om noen år vil ta utgangspunkt i det engelske skolevesenet der teknologien da eventuelt faktisk fungerer Og vi her på berget? Tja, vi kan jo rusle etter. Kanskje. Langt fremme er vi i hvert fall ikke lengre.

Digital kompetanse i små doser

Lærere er travle folk, ofte så travle at de ikke rekker å arbeide med egen faglig utviking. Dette er kilde til mye dårlig samvittighet ute i skolene. For lærere er svært opptatt av egen kompetanse, følelsen av å ha kontroll i klasserommet henger nøye sammen med faglig trygghet. Og så pedagogisk kompetanse, da. Hvordan kan man så gripe fatt i dette? Hvordan få kompetanseheving inn i en allerede full arbeidsdag? I Tromsø har vi nå så vidt begynt å prøve ut en alternativ strategi til lange kursdager og krevende opplegg. Vi kaller strategien for "Smartere bruk", ideen er å lage opplegg som er svært konkrete, matnyttige og ikke for avanserte. Tanken er at vi da kanskje klarer å få lærere til å sakte men sikkert utvikle egen digital kompetanse. Hvis lærere setter av 15 minutter i uka vil de i løpet av året ha arbeidet med egen kompetanse i omkring 10 timer. Det tilsvarer 1,5 kursdager, men mer interessant er at de lærer mer gjennom små jevnlig drypp, enn av store og tunge bolker. Det er i hvert fall hypotesen. For at et slik kort opplegg skal virke har forsøker vi å holde oss innenfor følgende ramme:

• Hvert opplegg skal kunne gjennomgås på 5-10 minutter
• Oppleggene skal være mulige å ta direkte i bruk
• Læreren skal kunne kjenne seg igjen i opplegget, altså at vi tar utgangspunkt i en aktuell situasjon
• Oppleggene skal presenteres multimodalt, video, tale, tekst og bilder.

Så får vi se hvordan dette blir mottatt, foreløpig er det julekalenderen som er forsøksordningen.